Jeg hater min luksus
Her sitter jeg med mine goder. Mine egoistiske selvgode ting som jeg trenger! Ja, jeg trenger fem forskjellige kremer, shampoer og balsamer, flere maskaraer, enda flere brunkremer, en data...et kjøkken...et piano...sofa...en tv, dvd og vhs spiller...på rommet. Mine kjære goder.
Min dyrebare iPod som jeg setter så høyt! Mobilen min som jeg ikke kan leve fem min uten. De tre gitarene mine. Ovn, vaskemaskin, boblebad, badstue! ALDRI kunne jeg levd uten! Å jeg er så glad i min luksus! Jeg unner meg dette...jeg unner meg alt. Jeg trenger mer mer mer! Min kjære luksus!
Jeg hater min luksus...jeg hater den! Jeg hater meg, for å tollerere å godta at jeg lever i denne luksus når mine brødre og søstre lever i sult.
Jeg bruker penger på alt! Jeg har ingen grenser! Og hva er det desse pengene går til..min luksus!
Hvor mange ganger må jeg se et døende barn i hendene på en gråtende mor på TV for å gjøre noe? Når skal jeg skjønne at det nytter ikke om jeg gråter fem usle min for dem, gir dem min sympati, så nytte det ikke. Når skal jeg begynne å handle? Når skal jeg stoppe å se på, stoppe å godta og akseptere?
Jeg hater hater hater min luksus! Herre fri meg fra den! Gi meg et brennende hjerte for mine søsken i nød! Herre, hva er vi uten kjærlighet...uten hverandre...uten Deg! Om vi bare kunne legge fra oss egoismen, gi slipp på dne uten engang å se seg tilbake...hva om vi kunne strekket oss mot hverandre, ikke mot tingene våre...
Jeg hater min luksus
Min dyrebare iPod som jeg setter så høyt! Mobilen min som jeg ikke kan leve fem min uten. De tre gitarene mine. Ovn, vaskemaskin, boblebad, badstue! ALDRI kunne jeg levd uten! Å jeg er så glad i min luksus! Jeg unner meg dette...jeg unner meg alt. Jeg trenger mer mer mer! Min kjære luksus!
Jeg hater min luksus...jeg hater den! Jeg hater meg, for å tollerere å godta at jeg lever i denne luksus når mine brødre og søstre lever i sult.
Jeg bruker penger på alt! Jeg har ingen grenser! Og hva er det desse pengene går til..min luksus!
Hvor mange ganger må jeg se et døende barn i hendene på en gråtende mor på TV for å gjøre noe? Når skal jeg skjønne at det nytter ikke om jeg gråter fem usle min for dem, gir dem min sympati, så nytte det ikke. Når skal jeg begynne å handle? Når skal jeg stoppe å se på, stoppe å godta og akseptere?
Jeg hater hater hater min luksus! Herre fri meg fra den! Gi meg et brennende hjerte for mine søsken i nød! Herre, hva er vi uten kjærlighet...uten hverandre...uten Deg! Om vi bare kunne legge fra oss egoismen, gi slipp på dne uten engang å se seg tilbake...hva om vi kunne strekket oss mot hverandre, ikke mot tingene våre...
Jeg hater min luksus
posted by Hanne G | Tuesday, July 26, 2005
5 Comments:
Sterkt, Hanne! Takk for at du igjen minne meg på dette, eg trenge det!! DEte e så lett å glømma, bare tenka på meg sjøl. La det bli mer en ord og sympati; la det bli handlinger!
AMEN Hanne! Sinnsykt sterkt å lesa! Enormt engasjerande! D e så sant det du skrive!! Grine allti litt når eg ser d på tv, så e d glemt ette 3 minutt. Få gang på handling, d e en viddle utfordring som eg jaffal ska prøva å ta!!
Takk for at du skreiv dette Hanne!!
Konge Hanne! For det æ så vilt sant, kjenne meg vannvittigt igjen? Me burde ha sett med avsmak på oss sjøl for det me tollerere at kor du grafisk sett blir født, har så møje og sei på livsstandarden!
(Jeg linker til dette innlegget! Takk!)
Preach it sister! me vil bare ha meir og meir, og me vil faktisk aldri bli fornøyde. Det e sånn det e i vår vestlige verden. Men eg syns dæ æ skikkele vanskele. For kæ æ d besta me kan jær for de? vil me egentle nogen gong sjå enden på sult og katastrofer....? for en verden me leve i!!!!
spørsmålet blir: hvorfor er det slik? hvorfor klarer vi ikke gjøre noe med det? hadde vi hatt svar på dette, vil framtiden til tellus sett bedre ut..
Post a Comment
<< Home