Takk takk

Jeg liker det, når folk kommer bort å sier "Jeg leste på bloggen din at..." Det var en gang i tiden folk var sinnsykt opptatt av bloggegreier og kommenterte i fleng...som i titals kommentarer! Syke saker...nå, nå er ting utrolig rolige...men, jeg liker det! Det er så vilt mye mer konge når folk som du aldri hadde trodd bare kommer å sier ditt og datt og sin mening om det du skrev på bloggen. Så, takk til alle dere :D

Ellers har denne dagen vært meget bra. Ting blir mer og mer klarer for meg, og jeg kjenner hjerte vet hvor det vil...for en følelse!

Imens, mens mitt liv går den veien, så tar andres slutt. Det som skjedde på Hommersåk i helgen er helt sykt urettferdig og forferdelig...send din bønner til begge familiene og deres venner.

Det sier min mor!

Det har vært jobbe-helg...og jeg har merket at energinivået er utrolig lavt. Idag, når jeg kjørte bil, kjente jeg meg enormt slapp, og begynnte smått å skjelve i føtter og armer...kanskje litt lavt blodsukker?

Det er ikke bra, ikke i det hele tatt! Fasten har jeg btw lagt litt på hyllen. Mor er så engstelig pga at jeg ikke orker holde på maten, at hun nesten tvinger en brødskrive med meg i hånden hver gang jeg flyr ut døren. Mor skal ha masse ros for sit slit, hun har laget utrolig gode middag den siste uken...nam! Men, nå er den nye greia å begynne så smått med knekkebrød og noe søtt...fordi det sier mor :D

Har slappet vilt av i dag, fy søren så herlig! Skal til LONDON med klassen i mars(?), ja tror det var mars...også fikk jeg spørsmål om å være med Kristine, Anne Mari, Kristian, Gunnar og Berit Serina til London omtrent uken etter...! Har så lyst, sååå lyst! Så nå er det bare å spare!

Ellers vil jeg bare dele et bibelvers som Per Børge snakket om på UKUF på lørdag:
Ordspråkene 3, 5-6: "Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett, tenk på Ham hvor du enn ferdes, så gjør Han dine stier jevne"

Faste og bønn

Jeg har som nevnt tidligere ikke spist så mye i det siste, pga kvalme.
Jeg anstrenger meg for å spise, men etter tre til fem små gafler med mat orker jeg ikke mer. Og det er det jeg lever på hele dagen...det er ganske sykt har jeg funnet ut!

Men, jeg er ikke lenger sulten, og etter fire dager merker jeg ikke noe særlig til at energinivået er lavt. (Ved unntak i gymen i dag, da hadde vi spinning, og fyyy søren så sykt hardt)

Men, siden jeg ikke er sulten, og bare spyr viss jeg spiser (innkludert en hel masse tanker og følelser som surrer ukontrollerbart i hodet på meg) så har jeg bestemmt meg for en faste og bønn periode. Og jeg gleder meg vilt mye. Men, egentlig skulle jeg begynnt i dag...men så tok jeg en bit av en korn/sjokolade greie som en venninde hadde....og det var bittert. Jeg glemte meg helt av, og i tillegg så ble jeg enormt kvalm av den.

Så, idag er dagen før dagen og jeg skalskalskal spise en kjempegod pastasalat til middag! Så prøver jeg å få med meg en fastekompis..(Eirik er du game eller?)

Bloggeperiode

Jeg har den siste uken følt meg så kvalm...
Om morningen er jeg så sykt kvalm at jeg får så vidt ned en halv skive med bringebærsyltetøy. Resten av dagen spiser jeg ikke stort, gidder ikke spise om jeg må spy det opp. Å spy er søren ekkelt..

I kveld har jeg og Thomas rånt....i Thomas (eller Mari) sin bil. Siden Maria lett har makten over kjøretøyet i deres ekteskap virket det i alle fall på meg som om Thomas hadde det vilt kjekt med råningen....han hadde til og med den widleste rånestilingen. Det er bra for en voksen mann det :D

Men, i dag har ting igjen fått et nytt perspektiv, et sykt bra! Jeg er så gira på å komme meg videre sammen med Gud. Jeg har til og med kjøpt meg en bok (!!!) som jeg skal (?) lese...jo, jeg skal lese den! Og, jeg gleder meg!

Det er så mange ting som skjer, sykt fort og sykt rart. Men, ser ut som om jeg har fått litt "trenger å få det ut på bloggen" periode. Så update will be ready soon :)

Absurde dager

I dag har Gud åpnet øynene mine for en helt ny og annerledes verden, en utrolig urettferdig verden. Men, i bunn og grunn, så er alt min feil. Jeg har oversett, ignorert og akseptert altfor store menger av ting jeg skulle tatt skikkelig opp med meg selv og forkastet for lenge siden.

Jeg ser nå, at i flere måneder har Han prøvd å fortelle meg noe, noe veldig viktig. Men, jeg har ikke hørt Han, ikke villet eller fått til. Han har derimot brukt et annet menneske for å kommunisere med meg. Gjennom følelser og bønn. Det har resultert i at jeg har hatt to av de meste absurde dagene i livet mitt...og ikke minst, at jeg nå ser ting fra et perspektiv som jeg ikke trodde fantes. Følelsesmessig bryter helvete løs...

Jeg har fri vilje, og har brukt den så enormt tåpelig...Han har prøvd, gjennom utallige situasjoner å nå meg, det ser jeg nå, men...min egen frie vilje har oversett...alt.

Kjenner meg så klar for å lukke dette kapitelet i livet, og mure det inne med tunge store mursteiner og sementere med superlim, for å strekke meg etter det Han ønsker for meg.

Guds vilje for fremtiden...uansett utfall!

Vanskelig

Jeg går gjennom en av de mest forvirrede og vanskeligst periodene i livet mitt til nå. Det ligger i en kategori for seg selv, og kan ikke måles med hva jeg har følt før i forhold til situasjonen. Likevel så er det langt fra så vondt som døden, men, det er sykt hardt likevel.



Kan du be for meg?

Jeg har fått bil!

Jeg presentere; min egen metal-grønne Nissan Micra Tique!




For en skjønnhet!

Jeg er lykkelig :D haha

Lysglimt

Noen ganger er livet veldig tungt. Idag var det som om jeg befant meg der jeg var for omtrent to år siden, følelsesmessig og tankemessig. Ting faller fra hverandre, bit etter bit, og tilslutt står jeg der med alfor mange biter og aner ikke hvor jeg skal gjøre av dem.

Når alt er mørk og stille...såh, er det å merke at Gud lyser opp stien for deg helt utrolig. Se lysglimtene av en uendelig stor kjærlighet som er trofast. Han skinner på de områdene som har vert mørklagt alfor lenge. Best av alt, i lyset av Ham, kan jeg vokse.

Oppdatering på 15 sek

(ADVARSEL: Dette bør leses sinnsykt utrolig raskt for å klare 15 sek)

JEG HAR LAPPEN
Jaaa, halleluja! Jeg har faktisk fått lappen. Veiene er ikke lengre trygge..moahaha! Først og fremst skulle jeg ha oppkjøring ca kl enormt tidlig på fredagen, så jeg tok toget til den lille, fortapte "byen" Egersund. (Alle kjøreelevers værste mareritt) Jeg skulle først si hva servostyring var, og begynnte allerede da å skli i feil rettning da jeg hardt og lenge prøvde å forklare sensor om rattutsalg. Jepp. Uansett, så fikk jeg i tillegg en veldig vrien (synst jeg selv) kjørerute. Gjennom trange smale ubeboelige byggefelt, ekkle broer, trange rundkjøringer og humpitte veier kjørte jeg bilen. Ikke bare kjørte jeg, jeg døde bilen...jepp..3 GANGER! MEN, jeg klarte det likevel! Kan det være mitt vakre smil? Jeg bare spør, kan det?

Det har vert jul...
Ooooo jul med din glede og hipp hurra! Ekko, barnekoret jeg spiller piano i har synget julen inn både på undheim og på M44. (Beklager til alle dere som forsatt har piping i ørene) Vi har også "optredd" utrolig mye mer, men jeg gidder ikke remse opp. Julegaver, det evige stress! Jeg ble ferdig på julemorgen, faktisk. Alle pakker kom i hus og ble gladlig delt ut. Jeg fikk kjempe mye fint til jul! Bland annet; toastmaker, smoothiemaker, en sølvkniv (tusen takk mormor, jeg blir alltid like glad) en klokke, cd, dvd, vin mm. Men, idag så tok mamma ut juletreet...jeg tror julen har reist hjem nå.

...og NYTTÅR 2006
Var på UKUF på nyttår og fyyytti fillen så konge! Anne Mari og Kristine; tusen hjertelig millioner takk for verdens beste nyttårsmiddag! (og dessert namnam) Vi hadde en utrolig god Gudstjeneste med herlig lovsang, som sluttet rett før klokken slo tolv. Vi kjørte fort opp på Knudaheio med Kristians bil og startet det nye året med et skikkelig smell! Fyrverkeri er såååå kjekt! Jipijippi! Jeg hadde i tillegg kjøpt egne raketter i år! ...eller, i fjor...ja.

Nå vet jeg ike om det e rså veldig mye mer...eller jo, men det finnest (vist nok) grenser på hvor mye folk gidder å lese (les: Hanne gidder å skrive)

Ellers kan jeg bare si at jeg og Atle har 1 års dag i morgen TATAM
ooooog, at jeg og Svenni er i full gang med iherdig søknadskriving til DTS