Yes, I believe

I kveld var jeg en tur innom Regaze (har ikke peiling på hvordan det skrives så drit i) på Klepp. Jeg fikk med meg konserten til DNA (bandet til Elise Aarrbakke) Den andre sangen de sang fanget oppmerksomtehen min ndel...først og fremst så sa hun som introduserte sangen utrolig mye bra, ting som jeg sliter med noen ganger, og denne strofen syns jeg bare var helt genialt...

"...Det må være noe tro der inne (les:hjerte) selv om det ikke føles som om det er det"

Hun som snakket, sa mye om at hun hadde blitt dømt av andre fordi de mente hun ikke trodde riktig eller ikke trodde nok. Når hun sa det, så gikk det mer opp for meg...jeg tror jeg er en slik person. En person som mer eller mindre "dømmer" troen til andre kristne rundt meg. Ikke på den måten at jeg sier -Du tror jo på helt feil måte din dust, du har svak tro. Eller -Bra, du tro på helt riktig måte, du er en "godkjent kristen" Det var mer som tanker som jeg ikke var klar over, tanker som surret rundt i underbevistheten på en måte. Tanker som dømte...

Jeg tror at siden jeg har hatt desse "dømme tanken" inni hodet, så har jeg også blitt redd for at andre skal dømme meg. Som for eksempel, når jeg har Impuls vesken på skolen, som jeg har tagget mye Jesus greier på, bibelvers ol...så prøver jeg mer eller mindre å skjule den når jeg går med den i gange på vei til klasserommet. Hvorfor?! Er jeg redd for å vise folk at jeg er kristen? Er jeg flau over Gud? Er det ikke nok for meg at Han har dødd for meg...teite lille dustne meg som ikke tørr å vise vesken min til andre...HALLO!! ååå jeg blir så sint på meg selv!

Jeg liker ikke at folk dømmer meg... liker heller ikke å dømme andre. Det er ikke opp til meg, men opp til Gud... På samme måte som at det er kun Gud som kan dømme meg...

Når jeg tenker det, føler jeg at jeg får litt mindre menneskefrykt. Det er bra!! Men, på samme måte blir jeg litt...redd kanskje. Jeg tenker liksom; filln, jeg har NDEL synd på meg...ikke bra å ha når selveste Gud skal dømme meg..sukk. MEN, så er jo hele poenget at jeg har jo ikke det!! HALLELUJA!!!

Takk Gud for at jeg får kommer fremfor Deg og at Du tar imot meg helt som jeg er med åpne armer...må Du gi meg mer frimodighet og mindre menneskefrykt til å vise at jeg er en disippel for Deg Herre...(ps: Jeg skal jobbe med det å ikke dømme andre)

"Du kjenner meg, likevel elsker Du meg"