Nothing results in nothing...

Everything is good for something; everything results in something...there is nothing that results in nothing...ever! How great is our God, who made it all like this; with a plan for our life's, with a purpose. So that we can live meaningful life's, glorifying Him with every little thing. Walking, talking and growing with Him, as we are loved by your Father...AMEN

Wednesday, August 11, 2004

Tre gode venner

ADVARSEL: Dette er skrevet kun for å ta vare på en morsom kveld, og er nok lite skøy å lese for andre...(BTW: jeg er så sinnsykt trett at jeg ikke gidder rett noe av skrivefeileien, så vi lar dem bare være slik..ok? OK! god natt!)

Igår (Tirsdag) begynnte Eilin og Hanne kvelden med en kino, I, Robot. (God film, ikke sån crazy god, men god og morsom med action..ja) Etterpå spiste de Mc.Donaldsmat...namnam

Så reiste de til Garborg og hentet Kristian og Ole Thomas. De hadde vært i 50års dag til moren til Tone. Alle reiste de hjem til Undheim slik at Kristian og Ole Thomas kunne skifte klær. Der møtte vi Steinar. Så fant flertallet ut at turen gikk til Bryne igjen, for å leie film...hehe. Det ble ingen leie film, men Ole Thomas kjøpte to...De reiste hjem, satte av Steinar, han var trøtt. Bilen hadde sin siste(??????) stopp hjemme hos Hanne, der de satte på filmen. Hanne og Eilin sovnet, selv om de ikke sier seg enig i dette. Etter den laaange laaaange filmen, reiste en sliten Ole Thomas hjem. Kristian ble hypp på mat, og mente at Sandnes kebab hadde oppe...hal tre om natten...lite sannsynlig, men med mye mot tok de fatt på landeveien.

Til Sandnes bar det, kebaben var steng og motet sank...MEN, ble løftet høyt da de fant ut at Essoen hadde en hel pizza til 100kr...namnam. Ventetiden varte 20min...Hanne tilbrakte gode 5min av dem i bagasjeromet etter at Kristian hadde lovet å slippe henne ut når hun dunket i taket...Kristian er slem...

De tre gode vennene tok med seg den nyesteikte (og forlite steikte) pizzaen til gågaten for å nyte utsikten...? Det oste av ost da de lukket opp pizzaluken....og den smaket ost..mye ost. Men, det mettet.

Kl slo mot fem, Eilin ville ikke sove, og for første gang var det hun som spurte om de skulle reise en annen plass. Slik ble det. Og de endte opp på Orre, parkeringen,stranden. Det var varmt ute, bare litt bris. De tre vennene gikk ut av bilen for å tenne seg en røyk, da det plutselig smalt...!! Etter smellet, ble det helt stille...men bare noen sekunder. Ååååi utbrøt Eilin...nøklene er inni bilen!

Kristian gikk bort til bilen for å se...han lo. Eilin lo ikke. Hanne brydde seg ikke særlig.

Kristian fikk øyet på nøklene...de var bakers i bilen til venste. De to jentene begynnte å gå langs gjerdet for å se etter ståltrå, mens Kristian snuste oppe i konteiner full av søppel. Tilslutt var det Kristian som fant noe ståltråd. Etter noen minutter var han i full sving. Han prøvde dusinvis av måtter å få opp døren, men de fant til slutt sammen ut at gjennom takluken kunne de fire inn ståltråen og prøve å hekte nøklene på. Hanne syns dette ble mer og mer morsomt. Eilin ble mer og mer bekymret. Kristian var altfor engasjert i innbrudsplanene sine til å gi kommentar.

Etterhvert gikk Eilin og Hanne lei for de teite ideene til kristian og egoismen kom inn i bildet. Hanne slurpet til seg den siste slurken av isteen. Da Eilin fikk øye på dråpen i munnviken, hoppet hun på henne som en gal, hylte, vi kommer til å dø!! Kristian ble oppmerksom på hva som skjedde og gnasket til seg en pose med pulversnop, som opprinelig var Hannes. Da Hanne fikk øye på Kristians slurping og slafsin av det siste som befant seg i matlageret, snasket hun det fra han for så å oppdage at det nesten var tomt. Hun tok litt selv for så å drysse resten over Eilin. Noe som Eilin aldri la merke til.

De tre vennene roet seg ned. Helt til Eilin spurte etter tyggien. Det oste tyggi av Kristian da han åpnet munnen for å si, jeg veit ikke jeg! Eilin ble illsint og krabet på han. Kristian fikk ristet henne av og de roet seg igjen. Heldigvis hadde Kristian mobilen i lommen, Eilin ringte Janne Kristin og fikk henne til å hente reserve nøklene hjemme hos Eilin for så å komme bort til Orre med dem...Men det skulle vise seg at mye skulle skje på den tiden.

Kristian, barnslig som han er, satte han seg ned i grøften og begynnte å leke "Så mange hadde jeg, så mange gav jeg bort..." leken med steiner. Barnslige som de to venninene til Kristian er, joinet de han i barneleken, og det viste seg at det var utrolig morsomt. Helt til Kristian endret lekereglene og sa "Så mange hadde jeg, så mange kastet jeg på Eilin..."

Eilin hoppet opp, redd. Hanne lo. Så tok iveren etter mat over. Kristian løftet en stor grein fra grøften, opp mot Eilin. Hun stakk bort, mens hun lo..end ond latter. Ting hadde begynnt å skje.

Domme uvitende Hanne satt forsatt i grøften da Eilin snek seg innpå henne for en så kalla "klem". Eilin opp med kjeften for å ta et jafs av Hanne. Forskrekket som Hanne ble hoppet hun bort...med Eilin etter. De roet seg. Helt til Hannen fikk øyet på lekkerbisken Kristian...Det ble bitting og knurring, både på han og Eilin. Onskapen forvandlet seg øyeblikkelig til latter, og de lo...lenge...! Ettersom minuttene gikk begynnte Hanne og høre stemmer. Morens stemmer. Det endte opp i hulk og gråt. Mnn så fant Kristian ut at det var Eilin som hadde hvisket stemmene og Hanne og Kristian rotet seg sammen mot Eilin. Hun ble lagt ned i bakken for en skikkelig omgang latterkløe. Tilsutt fant de tre vennene ut at de ville være venner...Kristian gikk inn for å lage SOS med store, STORE bokstaver på grusen. Og det ble bra. Få minutter etter SOS tegningen kom JK. JIPPI! De ble låst inn i bilen, vel var klokken syv om morningen, men de kjente seg velsignet over å kjenne ei som JK og enda det ha livet i behold.

Da bilen kom ut på veien var ingen av de tre lenger trette. Hva skulle de gjøre? Stranden utbrøt Kristian. Neeeeeeeeeeeeeei sa Hanne. Eilin så lengtende på Hanne...pliiis. NEI sa Hanne. Hun kjente lengten etter sin gode seng. De ble enige om å dra hjem til Hanne og sovnet i, klokken slo åtte. Vel tre timer senere våknet Eilin og Kristian Hanne. Hanne liker ikke, gjenntar, IKKE å bli vekket. Hvertfall ikke for å dra på stranden, stranden som liger tett ved havet!! NEI, uakseptabelt! Hun har tendensen til å si mye rart uten å vite om det når hun er trøtt, samt bli med på mye teit. Vel, Kristian og Eilin skal ha utrolig mye poeng for at de klarte våkne Hanne etter noen timers søvn for uten å bli slått. De drog seg selv til bilen, de tre vennene. Vel inne på megane på Bryne våknet Hanne til, og kunne ikke huske noe av bilturen eller det som skjedde før. De fikk kjøpt med seg noe mat for å rette fronten av bilen mot Orre. Stranden neste. Kristian var i ekstaste. Eilin var slapp. Hanne gruet seg...

Det gikk bra, Kristian fant seg nye lekekamerater. Noe som passet Hanne og Eilin fint, de sov...men vil bare fremheve at ingen av dem solte seg...tullball. Etter 40min var de lei. De røykte litt, kostet av den fillens sanden for så å reise ti femten min senere. De var alle enige; Det var lenge nok.

De reiste opp til Tjåland for å bade. Kristian badet. Hanne og Eilin så på og lo. Så reiste de hjem, hver for seg. For å dusje. Det gikk en time, takket være Hanne. For Kristian og Eilin påstår det kun går 5-10min. EIlin og Hanne hentet Kristian og Ole thomas etter dusjen. De var klare for Kvadrat. Kl var tre når de var fremme. Det ble shopping, det ble mat, det ble latter og slakking. Fire timer senere var de fornøyde. Ole Thomas ble med en kamerat han traff. Eilin, Kristian og Hanne tok turen til vågen. Der ble det handlet mer enn på kvadrat. Etterpå satt de i bilen. Stille. Hva i alle dager skulle de gjøre???? De reiste hjem, splittet seg, takket for samværet og fikk femten min i sengen før Linni og Tone kom til Hanne for så at Kristian også dukket opp. Eilin vare hos JK. (Hun fikk ingen 15min...stakkars)

For en fantastisk kveld!

0 Comments:

Post a Comment

<< Home