We are the work of your hands

You formed us from the dust, you breeth your breath in us. We are the work of your hands.

cause we were created, to worship your name!

ÅÅÅ så fantastisk det er å FÅ LOV til å lovsynge Gud! Jeg kjenner en så enormt stor glede når jeg skriver det! Mer fantastisk er det at vi på Undheim tar lovprisning i nye høyder, med dansere. Danserene er ca 16stykker. 16 ungdommer som gjør bevegelser ut av glede for å ære Ham og uttrykke budkspet gjennom å danse. Jeg har en stor drøm, å det er at endag skal lovsangsteamet spille til danserne. FOR en lovprisning det vil bli! Ja, vil bli...for dette har jeg så enormt lyst til.

Da vi startet lovsangsteamet på Undheim, for mange år siden, jeg husker faktisk ikke årstallet, så var det meg (bass) Kristian (gitar) Ole Thomas (Kristian bror, trommer) Tone Reiten (Kristians søskenbarn, piano). Kjerken var brendt ned og vi hadde samlet oss i en garasje, ved siden av der posten var før. Hele UKUF flyttet inn i det nye hjemmet "Postgarasjen". Der møttes vi for å prøve å spille sammen.

Etter noen måneder meldte Tone Reiten avbrudd. Hun ønsket ikke å være med lenger. Så vi var et medlem mindre. Dermed slo vi oss sammen med Tone (søster, sanger) Grete (søskenbarn, piano) og Hanne B (søsteren til Johannes Bjelland, sanger) som var mer et lovsangsteam enn oss. De drev på med å synge i kjerka av og til, og med en øving dagen før. Så vi slo oss sammen :)

Det nye teamet hadde de samme oppgavene som vi hadde før og vi trengte en stund med øving før vi "opptredde" i kjerka. Vi brydde oss ikke særlig om å ha en stabil grunnmur, vi bare spilte.

Lars Undheim hadde vært ungdomsarbeider på Undheim, men hadde nå sluttet. Og vi gikk en god stund uten noe mer en et styre som synst oppgavene ble mer og mer drit. Det er faktisk så lenge siden at jeg ikke husker om vi hadde lovsang når han var ungdomsarbeider. jo, jeg tror det, såvidt. Så vidt hvertfall.

Men, så kom det en rar fyr fra Bergen, Per Børge Hillestad. Aldri har jeg opplevd enn mann med mer tro på Undheim, på oss forlatte og strevende kristne ungdommer i denne bygden. Aldri har jeg opplevd en som gir seg så hen til oss, ut av kjærlighet og ønske om at vi skal kjenne Ham.

Lovsangsteamet splittet seg opp da Grete sluttet. Vi måtte ha en ny på piano. Det ble Eilin (søsteren til Grete) Det funket utrolig bra husker jeg, for de to er skikkelig gode på piano. På samme tidspunkt sluttet Ole Thomas, og vi kjendte ingen som spillte trommer. Etterhvert fikk vi Johannes B til trommis. Noe som fungerte kjempe bra. Hanne B sluttet som sanger. Vi fikk inn tre nye; Therese G (søskenbarnet mitt) Sarah (søsteren til Johannes og Hanne) og Jorunn (venninde av meg) Tone var også med litt. Men, etterhvert valgte hun å slutte.

Jeg, Eilin og Johannes begynnte å snakke om lovsangsteamet og om lovsang. Noe funket ikke og det var helt tydelig. Jeg husker jeg hadde mye problemer med å forstå dette. Jeg merket det under spillinga at det irriterte meg så utrolig mye at sangerene sang. Faktisk! Det høres skikkelig teite ut, men det irriterte meg, og det var ikke kjekt å spille. Hvorfor synger de?

Etter mye tenking (fatter ikke at det trengte så lang tid) så klarte jeg å si hvorfor det ikke fungerte, hvorfor det aldri har fungert. (rent musikkalsk har det fungert veldig bra til tider) Jeg skjønte hvorfor det plaget meg at sangerene sang. Vi sang og spilte, som en opptreden, ikke for å lede folk inn i lovsang! Vi lovsang ikke! Vi ba ikke før vi spilte! Vi hadde ingen tanker på hva vi sang om! Ingen fokus! Ingen lovsang!!!

Etterhvert sluttet Therese og Sarah. Omtrent på samme tid som Tone. Vi hadde Jorunn igjen, og hun er alt. Jeg gikk over til å synge sammen med jorunn litt. Men, jeg klarte ikke å få det til å funke. Vi merket at lovsangsteamet ikke fungerte som et team i det hele tatt. Kristian sluttet for han skulle til Gran Canaria. Jorunn ble bassist, jeg ble sanger og gitarist. Det fungerte...omtrent.

Tilsutt sluttet Jorunn. Det var mye frem å tilbake med henne. For hun har stor glede i å synge å spille, men lovsang var ikke noe for henne. Eilin ble med å synge bak pianoet.

Vi var tre stykker, Johannes (trommer) Eilin(paino og sang) og meg (gitar og sang). Etterhvert mente Eilin og Johannes jeg skulle gå over til bass, noe jeg protesterte mot. Men, vi prøvde, og halleluja som det funket. Vi hadde drevet på en stor periode uten bass og hadde bare spilt rolige sanger. Men teamet ville ha mer, og ungdommen ville ha mer. Så Det ble bass.

Johannes begynnte og å kore litt, ilag med Eilin. Og plutselig hadde vi trestemt på noen sanger. En bassist en trommis og en pianist. Så lite folk...men, aldri før har jeg deltatt i et lovsangsteam der jeg har sett mer fokus på det vi gjør. Vi har aldri fungert bedre enn det vi gjør idag! Idag, da vi er tre stykker, vi som har vært ni, vi er tre! HALLELUJA!

Lovsangsteamet er stadig i forandring...og det synst jeg er litt kipt, for vi klarer aldri bygge oss bedre når folk reiser og folk kommer. MEN, det er der jeg tar helt feil! Uansett, så skal Eilin slutte til sommeren. Vi trenger en ny pianist, og vet ikke helt hvem enda, men Gud forsørger. Johannes forsetter på trommer, jeg forsetter som lovsangsleder og bassist. Så, til sommeren kommer Kristian hjem igjen. da får vi gitar. Itilleg har vi en som heter Thomas som ønsker å begynne. Han skal sikkert begynne om noen få uker! det er så konge!!!

Ikke nok med det, så skal Ole Thomas ha timer med unge musikere i sommerferien. Og vi skal trene opp et nytt team! Jeg og Johannes kommer til å delta mye i det nye, men selvsgat la de få rolse seg rundt mye som de vil, det er det som er kjekt. Bare de holder fokus på hva de gjør!

Et nytt team, og vi har ingen trommis, ingen bassist, ingen gitarist, ingen pianist, ingen sangere! Det er så sjefst! Det er så spennende! Det er flere som kan piano, vi må bare spør, og mange jenter som vil synge (for mange hehe, kanskje vi heller skulle hatt et kor) Jeg kommer sikkert til å være bassist der en stund samt leder og bassist i det gamle. Så skal sikkert Thomas over i det nye, Kristian i det gamle, og to jenter som synger. En tromis må vi få av Gud, eller så kan vi klare oss uten!

Jeg fikk en historie av Torstein en dag for lenge siden, og den har jeg tenkt mye på! Og etter sist onsdag har den historien vært i hodet mitt hver dag! Det var en mann som startet lovsang i en menighet i usa, han var alene, sanger og pianist. Han var lovsangsleder veldig lenge for en veldig stor forsamling...og det funket! Han ville ikke ha inn noen i teamet uten at Gud sendte dem, og ønsket de skulle. Så han ventet, og ledet lovsang for denne store menigheten i lange tider, helt til Gud sendte noen. Så lenge vi har det vi tror på i hjertet og praktiserer det i musikk, lar Han lede oss til å lede andre inn i ære å pris til gud så funker det!

Jeg kjenner meg så himmla velsignet av å ha vært med i alle desse forandringene i lovsangsteamet på Undheim!

På lørdag under lovsangen så hadde jeg litt problemer med å høre meg selv i monitoren noen ganger. Og, nei, det var ikke teknisk feil...det var ungdommer som sang og skrek sitt hjerte ut til Gud i lovsang! DET er fantastisk det...ja søren heller...DET er skikkelig fantastisk!

Da vi begynnte, jeg, Kristian, Ole Thomas os Tone Reiten...så hadde jeg en drømt, et bilde. Av at vi måtte ha lovsang på fotballbanen på Undheim, for å få plass til alle. I veldig mange år og veldig mye forandringer så har jeg gravd opp den drømmen igjen...

Jeg drømmer nå om at vi skal spille til danserne...jeg har søren ikke tenkt å gi den opp altså...:D

Fill 1,6 Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den, helt til Jesu Kristi dag.