Gjesp, jeg er trøtt. Så veit du det.

Jeg har funnet ut at jeg har hatt den samme jobben lenge, veldig lenge. Siden Juni 2000. 6 ÅR! Det vil si at jeg begynnte da jeg var 12år!

Trenger ny jobb. Men, har ikke tid. For jobbetiden i hønseriet er perfekt. Det er timer jeg ellers ville brukt til å sove. Så, lett at jeg blir der til ut skoleåret. Uansett, så kom jeg dit i dag og ble litt overrasket for plutselig var det mange nye ting jeg måtte gjøre og blablabla. Så merket jeg en lapp på veggen;

Fugleinfluensa nærmer seg.

Hehe, jeg måtte le. Viss vi går rundt å tror at den teite fugleinfluensane ikke kommer, så er vi bare naive. Og viss vi går og er redde for den så er vi pingler. Den kommer, og du kommer ikke til å dø. (Med mindre du har kreft, tuberkolose, svulst, gikt og svakt hjerte. Og går å leker med en død and)

Ellers, så har jeg også funnet ut at mitt aller første innlegg sån her ble gjort 29. Juli 2003! Det er veldig lenge siden. Jeg har vært blogger i mange år jo! Og i den annledning (at jeg har funnet det ut hehe) Så skal jeg gi dere alle en liten titt på mitt aller første innlegg. Hehe...

Sjokoladepudding! Hvorfor? Ikke lett å si du, jeg liker...eller elsker sjokoladepudding!
Tankene mine og meg kan bli sammenlignet med en sjokoladepudding! (ja, faktisk) Viss alle tanker har en farge: kjærlighet=rødt,skole=grønt,triste ting=blått osv. Når alle tankene blander seg og jeg tenker for mye vil også fargene blande seg, og når farger blander seg blir d som regel brunt (nesten). Når sjokoladepuddingen er i boksen, så er den fin og delikat=Slik andre seg meg utenfor er ofte n liten forvrengelse av alle rare ting jeg tenker på, og hvem jeg egentlig er, og jeg kan virke som en målsett og bestemt person. Men når du tar frem skeien og skviser til på sjokoladepuddingen blir det tilslutt sorpe=når tankene og alt annert i livet blir for mye og du tilslutt blir gal, ender du opp som en skvist sjokoladepudding.( som er brun pga.alle fargene som er blandet) Ikke særlig bra forklart, men du fattet?? Jeg håper egentlig at gjennom denne siden kan jeg femstille meg som en litt småskvist sjokoladepudding. Jeg er dritlei av å gå med maske, av å oppføre meg forskjellig rundt forskjellige personer osv osv. Så dette blir n sikkert litt personlig blogg som etterhvert blir kjedelig å lese for noen...men, poenget er at det jeg skiver er det jeg tenker, ikke noe påfunnet for å virke som en lur jente eller et eller annet....(?) Men kos deg med det som kommer, for det kommer nok noe snart! Ha en velsignet dag alle sammen!

TATA!
Merkelig, jeg har forandret meg mye i løpet av de tre årene, men likevel lite. Jaja. Gode gamle Hanne...

Noe som er ergerlig (ja, det skrives sån) er at da jeg skiftet "look" på bloggen forsvant alle tidligere kommentarer. Så endel av minnene er svinnet bort. Sukk

På onsdag var jeg i selskap til Sirup. Helt ærlig, så "grudde" jeg meg litt. Masser av jenter...også meg. Det er jeg så absolutt ikke vant med. MEN, det var skikkelig skikkelig gøy! Ble faktisk sittende til fire eller fem (litt usikker) på natten og snakke om alt og ingenting.

Og i går, traff jeg og Kristian Mr. Vawter, Robert Vawter! Det var skikkelig skikkelig godt å treffe han igjen. For en god mann. (For dere som ikke veit det, så er det en dude som var sivilarbeider på skolen i fjor.) Vi reiste til Stavanger og spiste namnam vegansk mat. Så gikk vi tur på Sola stranden. Det var skikkelig merkelig å være på en strand dekket av snø.

Mr.Vawter, med gitar

Så fant jeg frem russekortet mitt her en dag. Det ser slik ut. Jajaja, jeg veit det er mongo og alt det der. Men jeg gadd ikke gjøre noe kult. Anyway, "du er her" er sjefs :D UANSETT!

Ellers kan jeg bare informere om at jeg er blakk, ruiner, konkurs...kall det hva du vil. Kipt er det uansett...