Visdomens smerte

Jeg la meg som vanlig temmelig seint i går (03.00-04.00) og stod opp kl syv for å gå til sjekk av en visdomstann hos tannlegen. Ikke min "vanlige" teite skoletannlege, men en spesialist som viste seg å være verdens beste tannlege.

Jeg hilste på mannen som jeg ikke husker navnet på, og satt meg søvnig i stolen som ikke hadde armer....merkelig tenkte jeg.
Han tok bilder og snakket om USA og Oslo turene mine. Så sa han: -Ja, når passer dte å ta den? - Når passer dte for deg, svarte jeg. - Nå? oki

Jeg kjente frykten strømme på og fikk raske flashbacks fra de to andre visdomstanstrekkingene mine. 15 min sener var tannen ute! I løpet av de 15 minutene var det bedøvelse, venting på at den skulle kicke in, skylling av munn og litt snas. Det gjorde nesten ikke vondt engang, bare presset masse. Og plutselig...der var den, dekket av blod og kjøtt haha!

Jeg ble kjempe glad og takket min nye tannlege på det varmeste. Så lo jeg masse for meg selv og kjente jeg ble sykt søvning når jeg var hjemme. Så jeg sov, våknet et par timer senere med blod i ansiktet og puten...lo litt og kjente at det var faktisk ganske vondt. (og nei, (bjørn) jeg er ikke naken på bildet...har på en topp uten stropper....paff)