Ja, da blir jeg stum...

Idag snakket jeg med en kompis i klassen på MSN. Vi har et veldig rart forhold, vi er utrolig frekke med hverandre, men kun på moro, likevel ligger det aldri noen smil på lur, bare ren skjær frekkhet...med helt til slutt, en latter fra meg, og et halvt smil fra ham, typisk, holde masken hehe

Uansett, jeg fikk vite at han var kristen, etter et år i samme klasse...what! Det var dritkult! Men han er typisk i den trygge gode sonen, har vært kristen hele livet, har ikke falt ham inn at en kan vokse som kristen, bruke nådegaver ol. Jeg fortalte om ny generasjon. (Noe som vi liksom skulle fått gang på idag, men jeg måtte jobbe i fritimen for å levere til fristen...hm...tåpelige unskyldninger..sukk) Ja, han var ikke særlig keen på å bli med, men han syns d hørtes bra ut, og ville mer enn gjerne snakke mer om det en annen gang. DET var så innmari RÅTT! :)

Jeg måte logge meg av, for jeg og Johannes B skulle på "date"...neida, det var langt fra noe date, vi skulle bare henge. Vi reiste til Sandnes, kjøpte kebab osv. Etterpå satt vi på busstasjonen og drakk kaffi, da en halvgamel dude kom bort til oss.

Fyren var på gråten, fortalte om noe helt forferdelig grusomt som hadde skjedd, at han hadde gitt opp alt, han var så redd...
Han var ikke helt ved sine fulle fem, men fikk frem at han jobbet på sykehuset. Ved 113 sentralen...og for en belastning det var for ham! Vi satt og hørte på hvordan det var å gå til jobb hver dag, vel vitende om at idag kom det til å skje mye fælt...han var helt knust.


Jeg ble så frustret, for han begynnte å gråte flere ganger, og sa at ingen brydde seg om dem som tok telefonen, ingen psykologer eller noe. Jeg hadde så utrolig lyst å vitne for ham, men jeg hadde ikke peiling på hva jeg kunne si. Alt han kunne se var en ond og grusom verden, og det var ingen Gud...han anklaget ikke Gud for alt som skjedde, han snakket ikke om Ham, kun i banningen.

Jeg var rådvil, bad til Gud mens vi satt der, Johannes snakket litt, jeg snakket litt, han snakket...og gråt. Så fikk vi ham på en buss til Stavanger for 21kr, selv om det egentlig kostet 30...vi hadde ikke fått nevnt et ord om Gud eller hva vi trodde på, og ganske deppa gikk vi til bilen.

Vi snakket om hvor insti mye vi begge hadde hatt lyst til å vitne, men det var skikkelig vanskelig. Og det er så mange folk jeg ber om at Gud skal send noen inn i livet deres som kan fortelle om Sannheten, men når jeg får det i fanget selv...blir jeg stum.