Jeg er brent
Fatter det ikke. Men fytti så avslappet jeg blir av det. At jeg har en kveld der jeg ikke behøver å være noe sted. Jeg kan gjøre hva jeg vil. (Sener på kvelden var jeg ute å lekte med Gunnar og Kristian...oppdatering på det senere)
Vel. Etter å ha lest litt over et av de to og et halvte kapittlene vi skal ha i historie bestemte jeg meg for å gå i badstuen. Planen var å bli skikkelig skikkelig svett og god, og ta en god dusj + manikyr...for såå å gå tilbake til prøveøving.
Men, dom (les: kul) som jeg er, så klarte jeg å brenne meg på den hersens varmeovnen inni badstuen. DET gjør vondt det. Jeg har brent meg en gang før, på Lars sin motorsykkel. Det har medført at jeg i ca tre år nå har gått rundt med en "kaffiflekk" på leggen. Det er i alle fall det folk sier at det ligner på. The scare, my coffee mark.
Og nå har jeg da altså klart det på ny, bare denne gangen...på rompa! (eller, rett nederfor rompa, på siden liksom...eh...hehe) Åååå hutrande du så vondt det er. Kan jo ikke akkurat sitte. Så det medfører jo til at jeg stadig må finne nye "sittestillinger"
I dette øyeblikk holder det på å samle seg væske inni dette brennmerket. Namnamnam.
Så i protest mot brennmerker, skal jeg ikke gå tilbake til historieøving, men heller lese teori.
Dette var oppdatering så lang...ha det fint, alle dere som fortsatt kan sitte på rompen.

















