Weekend

Jeg var på weekend med UKUF og Lye i helgen. Vi reiste til Stavtjørn og var omlag 70stk. Vi reis te med full forventning, og en suksess det ble!

Jeg fikk hengt med mange av de yngre, og det var utrolig kjekt. De har så mye rart å si.

På lørdagen gikk jeg rundt med en ubeskrivelig rar følelse. En følelse om at noe skjedde eller skulle skjer, og at jeg burde være en annen plass...

Da kvelden kom snakket Lyes ungdomsarbeider litt om å ta et valg. Egentlig hadde hele weekenden gått i at vi måtte ta et valg.

Etterpå var det åpen slutt med musikk. Nestn alle gikk opp å tente lys. Jeg begynnte å gråte, for det skjedde noe, og jeg mistet hele kontollen.

Per Børge fikk kontakt med meg, han satt og ba for en god venninde av meg, hun gråt. Jeg og hun gikk opp på rommet, ba, gråt og snakket. Da vi kom ned igjen satt nesten alle og gråt. Noen hadde gått ut men veldig veldig mange satt og gråt. trøste hverandre, ba for hverandre. Per Børge så litt forvirret ut, og det samme ble jeg, hvor skulle vi begynne. Men vi fikk bed for alle som ville det.

Gud var der, med sin makt, sin ånd. Og folk responderte på det med tårer. Mange fordi det var noe ukjent, noen fordi det trengte trøst, andre fordi de ble fylt av en utrolig kjærlighet og glede. Det var så fantastisk.

Jeg snakket med noen åttende klassinger etterpå. Det skinte fra dem og de var helt gira! Jeg merket at dette var potensiele ledere, og at Gud ville bruke dem til noe...og det kjentes som en forbredelses fase for dem. de var enda litt små, men Gud har stor eting i vente for dem. De var blitt fylt av Ham den kvelden, og de skinte, skinte Gud.

Jeg og per Børge snakket sammen etterpå, vi fant ut at den følelsen jeg hadde gått med hele dagen sikkert var liten sån "Du Hanne, det skjer noe ikveld, Jeg kommer, og det vil ta av, vær klar for Meg" greie.

Jeg begynnte å snakke om ny generasjon, og fortalte at jeg hadde tatt på meg for mye i det siste. Jeg brant/brenner ikke for ny generasjon. Og jeg forstår det ikke, men jeg gjør bare ikke det. Jeg brenner for UKUF, og for Saron. Han viste meg noen bilde, vi fikk snakket og det var veldig godt. Jeg fant tilslutt ut at jeg må gi fra meg ny-generasjon-leder stillingen. Det er litt trist. Men, jeg tror det er best slik...

For en fantastisk helg. Gud har ikke vist seg på den måten før for oss på UKUF. Jeg har så utrolige forventniger og forhåpninger til dette året. Vi må vokse, vi vil vokse...Gud la oss vokse med Deg!

CMRadio.net

Det ligger et "bibliotek" av radiokanaler på Macen. Der er det en gruppe som hetter "religious" Det er så utrolig mye bra kristen musikk der inne. Du kan velge mellom heavy metal, balader, country mm...det er flere budistiske ol også, de har "gudstjenester"

Igår var jeg veldig sentimental...veldig følelsesmessig. Jeg svitsja fra "The Spirit" og "The light" Blessed kom på, og jeg begynnte å gråte. I klasseromet, det var fritime, og bare noen så meg. Men det gjorde ikke så mye, for de har sett meg før og vet at viss det er noe, så kommer jeg får å få trøst. Men det var bare så nydelig, så trygt å høre musikken på skolen.

Nå har vi fått fri de to siste timene (norsk) og jeg skal sitte på skolen og øve på en media prøve vi skal ha imorgen, til kl er to, for da tar jeg bussen hjem.

Grunnet prøven kan jeg ikke gå på huskjerka mi kveld, åååå det er så bittert. Viss jeg bare øver vilt bra frem til ikveld, så KANSKJE jeg kan komme likevel...jeg må øve!

Jeg vet ikke hvorfor (sikkert pga følelsene og tankene jeg får når jeg hører lovsang her, på skolen.) men jeg vil bare si at jeg er så utrolig glad i klassen min. Så utrolig glad også. De er helt fantastiske personer. Så veldig ulike personligheter, men vi passer så godt ilag for det om. Vi kan sitte å prate, og det typiske temaet er sex, åsså kan jeg sitte å snakke om Gud og lovsangstemaet, og de er inntreserte, de liker å høre om det. Det er så konge! For vi respektere hverandre for de vi er, aksepterer det og har et kjempe fellesskap sammen.
For en klasse, jeg er så utrolig glad i dem!

Nå må det øves....wish me luck :)

Kattefeiten

Jeg gråte hulkhulk...ååå hulkhulk!! snufssnafs....tårene bare renner, og renner, ooog renner...jilpjilp.

BTW: 6spiste plommer, 3uspiste, et nektarin og tre små prøvetroika.

Stooore, og mektige er dine blodårer....Toooom Ruuune

+ei plomme til....*rap*

10 ting..sån..kjapt

1. Jeg liker ikke tannleger
2. Jeg skal aldri mer gå til en tannlege
3. Jeg har fire sting i munnen
4. Jeg skal aldri, ALDRI trekke en tann mer
5. Jeg har spyttet blod i 4timer
6. Bedøvelsen har gått HELT ut
7. ....jeg har vondt....
8. ....jeg har fire sting...
9. ....jeg har spyttet blod i 4timer
10. oh man....jeg har så wilt vondt

MEN! Nå som jeg sitter her i smerterusen(?) og døser av, kan jeg ikke la være å tenke på smerten Jesus må ha hatt på korset...oh man! For et offer...jeg blir nesten trist...MEN, så blir jeg glad. For jeg vet Han lever, og jeg har en stor ekkel tann med lange røtter å vise til alle venene mine!

U21 (Ungdomsmøte kl 21.00)

Jeg hadde "talen" på U21 på lørdag. Handlet om fristelser. Jeg hadde noe liknende vitnespurd på saron på det første sommer-møtet. Men, jeg har lyst å "legge det ut" her, for det forteller om min fortid, og det er endel av meg, selv om jeg kunne klart meg fint uten. Det sitter igjen, det er tungt...det er skikkelig drit! Jeg fokuserte på alkohol/drikking under temaet fristelser, fordi de som er på U21 er fra 8- klasse. Og jeg og Eilin og co er blandt de eldste (Med untak av Per Børge, som BTW bl e31år på lørdag;) )...alkohol er jo en av de første/største(?) fristelsene i den alderen...

Det som skjedde rett før jeg skulle bort var at mamma og pappa spurte når det begynnte. Jeg lurte på om de hadde tenkt seg bort, de sa ja. Jeg ble helt kvalmen, og hostet opp en eller annen unskyldning om at de ikkje måtte komme. Etterhvert ble jeg helt fra meg, og måtte snakke med per Børge. Du ser, foreldrene mine vet ikke om at det jeg skulle snakke om, og det var så bittert at det skulle være lett å si til andre, men ikke mamma og pappa. MEN, kanskje det var en bra måte å la dem vite det, at de hørte det i talen...men jeg ville ikke. Ville ikke at mamma skulle gråte...Per Børge oppfordret meg til å ringe, men jeg turte ikke...

Det gikk veldig bra med talen, jeg tror det var flere som tok noe av det jeg sa til seg. Jeg håper det. For jeg kunne merke Gud virke gjennom meg. Spesielt under lovsangen.

Eilin spilte piano og sang alten, Jorunn spilte bass, og jeg spilte gitar og sang. Sangene var utrolig sterke. Noen gikk til forbønn, andre gråt litt...Gud var der! Og det var fantastisk! Etter møte var alle lysene tente (noen lys som står ved utgangen og som en tenner for å symbolisere en bønn eller liknende om en person, noe i sitt eget liv ol.) ALLE!!

Etter alt var slutt var det flere som hadde behov for å snakke. Jeg satt nede ved kiosken, og fikk skikkelig god kontakt med flere 8.klassingen. Vi begynte å snakke om bønn...og det var utrolig bra!! Gud er så fantastisk, og jeg har så mye tro på at Han vil gjøre mye med ungdommen på Undheim. Jeg er så glad i menigheten min!!!!

Her kommer talen:
Jeg skal snakke om fristeler. Vi mennesker blir utsatt for utrolig mang fristelse, hver dag, hvert år, nye fristelser. Vi må bestemme oss for hva vi vil stå for, hva vi mener FØR vi kommer opp i stuasjonen. Du fatter det kanskje ikke helt, hvorfor ikke bare vente å se hva du mener når det kommer. Men har vi gjort oss opp en mening, er det så mye lettere å si nei.
Det er veldig lett å tenke, at Jesus ikke har peiling på hvordan vi har det. Han har jo aldri kjent det selv...kjærlighetssorg, smerte, tårer, lidelse, død, fristelse. Vel, Jesusu HAR kjent smerten, tårene, lidelse og fristsel. Han har vært gjennom ALT vi muligens kan gå gjennom. Jeg i mitt syn tenke Jesus mistet jo aldri en bror, noe som jeg gjorde sist sommer. Og det kjentes så uffatelig urettferdig. Men Gud mistet Jesus da han ble menneske...han mister sine barn hver dag...når de vender seg mot Ham...

Jesus ble også fristet. Da Han var oppå et fjell møte djevelen han der. Han hadde vært der i mange dager og netter, uten mat og drikke. Han hadde vært sammen med Gud, sin Far.
Da djevelen kom luskende. Jesusu viste allerede at Han måtte dø den mest smertefulle døden på korset...
Djevelen viste også at Jesus måtte dø på korset, og han gjorde alt han kunne for å forhindre dette. Han fristet Jesus. Han laget stein om til brød, fristet Jesus med å spise det...Hvem vil ikke spise maten når den serveres i fangen, når du har sultet i flere dager...mange dager. Men Han motstod, Han viste at det var mye viktige for oss mennesker at Han gjorde det Gud ba Ham om, å dø på korset, enn det var for hans mennesklig kropp å spise seg mett på djevelens brød.

Jeg føler at når jeg er med folk, så har de et bilde av meg. Et bilde som jeg håper de skal ha, et som viser at jeg er et utrolig bra menneske. Følger Guds bud, og alt Bibelen sier. Jeg ØNSKER å være en slik person, ikke en person folk ser opp til, men en person som følger det som betyr mest for meg i livet, Gud.

For ca et år siden kom jeg inn i en større depresjon. Jeg mistet Karl, og mer enn det. Jeg mistet Tone søstra mi, hun reiste t USA, jeg mista endel venner, noe som var i bunn og grunn min egen feil, d blei slutt med typen. Alt nettverket av faste ting forsvant. Alt rondt meg ble på n måte borte og eg levte isolert i en bobble (som hadde n rar tendens til å sprikke hele tiden) Dette skjedde pga jeg mistet veldig mye rundt meg, og jeg fant nye ting i alkoholen.

Så jeg begynnte å drikke mer og mer og det ble ganske mye etterhvert. Viss dere husker hva Per Børge sa sist U21, om at du kjenner det mindre og mindre på samvittiheten etter at du har "stjelt sjokoladen" et par ganger? Vel slik var dte med meg. Jeg hadde komt til et punkt da jeg ikke lenger var så innmari lei meg dagen derpå, og ikke brydde meg om hva de nærmeste rundt meg tenke om det jeg gjorde...jeg hadde ikke dårlig samvittighet,den var borte og jeg bare følte meg som en vandrene zoombie. Tilslutt kom samvittigheten min gradvis tilbake. Jeg begynnte å tenke på hva jeg egentlig gjorde og konsekvensen av hvordan jeg levde livet.

Så jeg hadde en slags pause, og i den pausen fant jeg og Gud hverandre igjen, og det var herlig! Da jeg ble kristn sån skikkelig før snart to år siden, så kom ånden inn i meg. Og nå lever jeg i ånden fordi Kristus bor imeg....men likevel, så har jeg "rester" av kjødet" i meg også. Det står utrolig mye bra om dette i Romerne 8:22-23 For jeg fryder meg i Guds lov etter det indre mennesket(ånden) Men jeg ser en annen lov i lemene mine. Den ligger i strid med loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndnes lov, som er i lemmene mine.

Jeg har hatt vitnesspurd om dette før, noe alla hvertfall..og jeg har alltid følt det slik at når noen har et vitnesspurd så er det først etter de er kommet over noe vondt eller noe, for når du er over det er det liksom litt greit å si det... da jeg hadde gjort det følte jeg at jeg fikk en unnskuldning for å drikke fordi alle viste det jo så det var ikke så farlig. I sommer var jeg på skjærgårds. Ånden i meg hadde det fantastisk kjekt, og vokste littegranne på det! Helgen før der var jeg ute å drakk.
Det er vanskelig å forklare, men jeg ser på åndne og kjødet i meg som to katter. Katter er søte, men de kan plutselig bli skikele kloritte og stygge. Hos meg er det slik at jeg kan mate den gode katten (ånden) hver dag ved å lese i bibeln synge lovsang og prate med Gud, resultatet for meg er at ånden har vokst ca så mye. Og jeg har brennende lyst til å dedikerer hele meg til Gud og bare følge Hans plan. Når det gjelder kjødet i meg, så kan jeg bare tenkte tanken på å drikke og den teite katten (kjødet) har vokst like mye som åndne har vokst på en hel skjærgårdshelg. MEN, det står i bibelen at når eg e svak e Han sterk i meg.

Selv om jeg har vitnespur dom dette, betyr dte ikke at jeg er over det. Igår kom djeveln og fristet meg, skikkelig på flere måned. Jeg hadde skikkelig lys ttil å være ut eå drikke....drit i om jeg skal tale imorgen, jeg kan drikke ikveld. JA; jeg blir jo fortsatt fristet, og det er vanskelig. Ånden og kjødet har en konstant kattekrangel inni meg, og jeg kommer ikke fri fra det. Rom7:15 For det jeg gjør forstår jeg ikke. For det jeg vil det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, gjør jeg.

Eg vett d er ndel som e i dn samme situasjonen som meg, eller noe alla det hvertfall...og jeg veit hvor utrolig vanskelig det er når du har det kjekt med å drikke, men likevel vite at det er helt feil. Det gjelder bare å mate den riktige katten...ånden. 5Mos 31:8 Herren, Han er den som går foran deg. Han skal være med deg. Han skal ikke slippe dge og ikke forlate deg. Frykt ikke og bli ikke forferdet.

Fil4:13; ALT makter jeg i KRISTUS, HAN som STYRKER meg!


Nå var dette bare litt stykkevis...det ligger me rmellom linjene, men jeg ville ikke ta med mer her nå, for det e rås langt. Men, og jeg veit ikke hvorfor, men jeg ville bare legge det ut her...sån, nå er det gjort.

Domme flybillett, domme tann...

Nå....sån nå...er jeg ganske trist. Det er bittert å være trist... Savner Kristian. Og ikke får jeg billett til høstferien, for alt er fult, ALT!! Vel, noen billetter er det, til 10 000kr...det kan jeg ikke betale...ikke for en uke. Jeg har sittet mange timer og sjekke alle slags mulige teite flyselskap, men det er ikke noe...jeg har så innmari lyst at han skal være her nå...snart en måned siden han reiste...har aldri vært så lenge fra ham...og det ødelegger, mer enn det gjør når vi krangler, noe som ikke er så veldig veldig ofte.

Jeg vet jeg har utrolig mange ting å være glad for, og mange gode venner her i Norge, men jeg trenger bare å være litt trist av og til...

Imorgen, ca kl to, skal jeg til tannlegen...og trekke en visdomstann. Jeg er skikkeli regd for tannleger. Nåler inni kjeften, bedøvelse kaller de det vist, HA! Jeg skulle fjerne litt kjøtt engang og trengte 4 bedøvelser, for litt kjøtt! NÅ skal de jo knuse tanna og trekke deler...KOM AN! Gi meg narkose!!

Jeg blir alltid syten når jeg har vondt, blir ei jente på fire år, som gråter og syter og har det så "fælt"..og det hjelper ikke at Kristian ikke er hjemme... BITTERT! Jeg HATER slike øyeblikk...teite domme grine øyeblikk som nå.

Røykeslutt..!!??

Idag halsov jeg på mopeden bort til skolen, for så å sove gjennom timene frem til elleve. Vi hadde fritime etter det engang, jeg husker ikke klokka, for jeg var endel trøtt...Uansett. Ei Jente som heter Gunn Rita som går GK på helse og sosial har fått gangen i meg, og det er SÅ BRA!

Jeg samla de folka jeg viste var kristne, men kun 7 ville/turde(?) være med. MEN, fytti så bra bare det! Vi snakket sammen, fikk laget et styre, et BRA styre, og resten ble bønnefolk, sammen med meg i et par uker/månder..så lenge det trengs...to år om mulig. Ønske er å samle ALLE kristne på TIME; JA, jeg sa ALLE, til å bli bønnepersoner. Det vil si at vi samles en gang i uka og ber. Ber for elever, lærere, skolen, Bryne, Jæren. Jeg håper vi kan gjøre det til en vane å be for Time skole som "den daglige bønn"

Vi skal ha første møte på torsdag, hadde satt utrolig pris på det, om du ville be for eleven, om å ha åpent hjerte og åpne øyne. Be for taleren, og for styret. Merci

Sener, de to siste timene hadde vi gym. Orientering. Det var hard..for en kondis...jeg ikke har! Sukk. Men, som Gunnar B ville sagt; eg er skapt i Guds bilde, tipper Gud ikke har sykt bra kondis...eller, jo, kanskje.

SÅ var jeg og Harald på kaffibaren. Sjokolade, WILT, sjokolade...det er alt jeg kan si!

Jeg skal snakke om fristelser på lørdag, på U21, og lede lovsang. Det blir good. Jeg gleder meg.

Jeg har snakket med Kristian idag. Gjør det hver dag, på MSN. Så snakket jeg med far om flybillet til Gan Canaria. For jeg var på et reisebyråd, de sa ALT var booka for lenge siden. Bitter, WILT BITTERT! Kommer det til å gå helt til jul før jeg ser ham igjen?

Så jeg og pappa sjekka ut de "billigste" flyselskapene på internett, og fant en ukes opphold for 18 000kr! BILLIG?? Nope. Så vi sjekket noen av de vanlige, og fant en uke for 5500kr. Ikke helt billig det heller.

Jeg lier ikke at vi skal betale så mye for så liten tid. Jeg ville hvertfall betale 50%selv. (Ja, jeg veit jeg er utskjemt for at mamma og pappa vil betale halve biletten) Men, for sån 15min siden,sa pappa"-Jeg vil betale hele biletten din...........viss du slutter å røyke"

Jeg får det ikke ut!!

Det er så mye musikk inni meg, og jeg får det ikke ut!!! Det er så vanskelig, jeg veit ikke åssen jeg skal få det ut! Jeg praktiserte mye musikk før, med Kristian, hele tiden, dagene lang...men nå er alt så travelt, jeg har max 30min til å sette meg ned med pianoet av og til...det er rart, for jeg spiller jo ikke piano, men det er så utrolig kjekt!

Sitter å skal liksom tenkte på layouter til en hjemmeside, jeg klarer ikke fokusere, jeg vil hjem for å spille...det er alltfor lenge siden jeg har tatt gitaren, sittet på sengen og spilt lenge. ÅÅÅ det er så kipt, men når jeg gjør det, så kommer det ikke noe ut...ingenting av musikken som ligger i meg kommer ut fingrene eller hjertet...det bare er der, og jeg blir rastløs i hele kroppen når jeg hører skikkelig bra musikk!

Om eg i det minste kunne fått ned tanker og følelser på papir, så kunne jeg jobbet med musikken hjemme, men jeg har ikke tid, og mest at alt; Jeg får det IKKE UT, jeg klarer det ikke...åååååÅÅÅÅÅÅåååå!!!

Ja, da blir jeg stum...

Idag snakket jeg med en kompis i klassen på MSN. Vi har et veldig rart forhold, vi er utrolig frekke med hverandre, men kun på moro, likevel ligger det aldri noen smil på lur, bare ren skjær frekkhet...med helt til slutt, en latter fra meg, og et halvt smil fra ham, typisk, holde masken hehe

Uansett, jeg fikk vite at han var kristen, etter et år i samme klasse...what! Det var dritkult! Men han er typisk i den trygge gode sonen, har vært kristen hele livet, har ikke falt ham inn at en kan vokse som kristen, bruke nådegaver ol. Jeg fortalte om ny generasjon. (Noe som vi liksom skulle fått gang på idag, men jeg måtte jobbe i fritimen for å levere til fristen...hm...tåpelige unskyldninger..sukk) Ja, han var ikke særlig keen på å bli med, men han syns d hørtes bra ut, og ville mer enn gjerne snakke mer om det en annen gang. DET var så innmari RÅTT! :)

Jeg måte logge meg av, for jeg og Johannes B skulle på "date"...neida, det var langt fra noe date, vi skulle bare henge. Vi reiste til Sandnes, kjøpte kebab osv. Etterpå satt vi på busstasjonen og drakk kaffi, da en halvgamel dude kom bort til oss.

Fyren var på gråten, fortalte om noe helt forferdelig grusomt som hadde skjedd, at han hadde gitt opp alt, han var så redd...
Han var ikke helt ved sine fulle fem, men fikk frem at han jobbet på sykehuset. Ved 113 sentralen...og for en belastning det var for ham! Vi satt og hørte på hvordan det var å gå til jobb hver dag, vel vitende om at idag kom det til å skje mye fælt...han var helt knust.


Jeg ble så frustret, for han begynnte å gråte flere ganger, og sa at ingen brydde seg om dem som tok telefonen, ingen psykologer eller noe. Jeg hadde så utrolig lyst å vitne for ham, men jeg hadde ikke peiling på hva jeg kunne si. Alt han kunne se var en ond og grusom verden, og det var ingen Gud...han anklaget ikke Gud for alt som skjedde, han snakket ikke om Ham, kun i banningen.

Jeg var rådvil, bad til Gud mens vi satt der, Johannes snakket litt, jeg snakket litt, han snakket...og gråt. Så fikk vi ham på en buss til Stavanger for 21kr, selv om det egentlig kostet 30...vi hadde ikke fått nevnt et ord om Gud eller hva vi trodde på, og ganske deppa gikk vi til bilen.

Vi snakket om hvor insti mye vi begge hadde hatt lyst til å vitne, men det var skikkelig vanskelig. Og det er så mange folk jeg ber om at Gud skal send noen inn i livet deres som kan fortelle om Sannheten, men når jeg får det i fanget selv...blir jeg stum.

Gudstjeneste

Igår spillte lovsangstemaet på U21, det var 8.klassefest. Per Børge hold en utrolig bra tale om "er jeg kristen?" Talene på U21 er ofte ting jeg har fått inn for lenge siden, men som de som typisk er mindre har veldig veldig godt av å høre...likevel, så har jeg også utrolig godt av å minnes på ting hele tiden.

Når møtet var over, var det åpen slutt, vi skulle spille noen sanger, og folk kunne gå når de ville. Etter jeg hadde sagt litt, reiste halve folket seg og gikk. For en nedtru! Vi startet med den første sangen, det var så godt å synge...vi var mer samspilte, og det var mulighet for å fokusere på Gud, ikkje på spillingen. Jeg åpnet øynene bare litt for å se, og til min store forskrekkelse var det flere 8.klasse gutter, og mer 8klasse jenter, samt 9kl jenter som var der, de stod, og flere sang! Det var så fantastisk herlig å se på!

Eilin forsatte å spille mens jeg ba litt, det var så herlig!! SÅ fortsatte vi å synge, ledet folk i lovsang, og vi æret Gud, og takket Ham.

Idag tidlig skulel vi spille i kjerka. Det har alltid funka før, men nå var vi utslitne, nedkjørt, kunne ikke det vi skulle spille, og det hele var skikkelig drit. Vi hadde umulig fått tid til å øve mer enn vi allerede hadde, og jeg skulle liksom være forsanger og hadde ikke peiling på de gamle salmene, pluss det var VILT med B-er i alle sangene, noe som var problematisk for Eilin. Fytti, hun gjorde en vilt bra jobb!!

Jeg var så trett, og viste jeg skulle på jobbe etterpå. Jeg ville ikke spille, hadde ikke lyst å lede folk i lovsang, ville heller ligge i sengen hjemme, eller sitte på benken nede med resten av menigheten. Per Børge skulle preike. Og for en preik! Han er så ufattelig dyktig i det han gjør! Det var konfirmant ting, sån der når de får bibel åsånt. Det var kjeme bra!

Men uansett, før vi begynnte så merket Per Børge at vi var skikkelig deppa hele lovsangsgjengen og vi satte oss derfor ned for å be litt sammen. Etterpå sa han noe utrolig bra til oss, og jeg kjente tårene begynnte å komme, jeg var så utrolig sliten.

Rett før Gudstjenesten begynnte, og folk strømmet på, måtte jeg ned på toalette bare for å snakke litt med Gud og fokusere på Ham, samt felle et par tårer. Men det funka, og det ble bedre, allerede etter andre sangen var jeg glad. Eilin var endel nervøs for restn av greien, for hun skulle spille alt de maxi greiene folk synger til, men hun klarte seg vilt bra.

Etter Gudstjenesten var over var det mange voksne som kom bort og sa at det var så bra, klemte oss, og viste at de var stolte. Det var så utrolig bra. Uten støtten fra de voksne hadde vi søren ikke klart oss. Thomas Berg sin sang "Ved ditt kors" ble også spillt, Johannes introduserte den og fortalte atThomas hadde laget den. Etter vi hadde spilt den satt flere av de voksne med tårer i øynene, det var så sterkt. Jeg kunne høre snufsing lenge etterpå, og de kom bort å fortalte oss at teksten var så sterk og det hele var fantastisk. DET var fantastisk!

For noe drit...

Denne uka har vi hatt foto, og fått jobbet med noen skikkelig råe Canon E0S digital kamera...slikt et skulle jeg SÅÅ hatt! Vi var nettopp ute og tok de siste bildene. Jeg og Siri la oss på bakken for vi var litt slitne og Ellen Therese begynnte å sette opp utstyret. Hun ville ta sine bilder mens vi lå på bakken...greit nok. Men det var mye vind ute, og jeg vil ikke påstå at det bare vare derfor, men hun mistet kameraet i bakken.! JA! Hun mista kameraet i bakken! Og det KNUSTE! Jeg ble så dårlig, jeg ble kvalm...et kamera til 10-15.000kr, ååå jeg ble skikkelig dårlig, for jeg var liksom "leder" på gruppa.

Vi samla med oss utstyret og gikk nedover skolen, da satt Lena i klassen og gråt med noen andre venniner utenfor...Jeg ble skikkelig redd. Ellen gikk inn med utstyret og jeg og Siri ble hos Lena. Det viste seg at Jøran, typen til Lena, ville gjøre det slutt...For en påminnelse om at slikt er ikke noe for meg...ennda!

Nå skal jeg ned på Saron og redigere ferdig til ikveld, det blir bra!

Far, hvorfor stråler Du skjønnhet?

Jeg har alltid hatt et bilde av min Far som en utrolig vakker person. Med kinnbein, glatt hud, lyserosa lepper, blå øyne som det skinnte fra, lyse lokker i det halv-lange håret, litt skjegg, høy og tynn. (Ikke at "the man of my dreams" ser slik ut, selv om jeg sier Jesus hadde vært vakker om Han så slik ut...allright..anyway) Wow....det bare stråler skjønnhet fra Ham.

Så har jeg lest litt i denne boka jeg låner av Thomas R; Den Jesus jeg ikke kjente av Philip Yancey. Det står ikke så enormt mye (enda) om hvordan Jesus's utseende måtte ha vært, men litt. Jeg har jo hørt mye om at Han typisk ikke var høy, for de var ikke så høye der på den tiden, og ikke hadde Han "ren" hud, ikke hadde Han blå øyne, for den "stammen" hadde vist ikke det..beklager, men NEI, jeg har ikke studert dette, for jeg veit at en dag kommer jeg til å møte Ham, så hvorfor spekulere på hvordan Han egentlig ser ut. SÅ, dette er ikke sån wilt teologisk opplegg...MEN, jeg tror at de som malte Jesus på den tiden malte Ham med en glory typisk fordi skjønheten var for vakker til å sette på et maleri. Ikke fordi Han hadde et uimotståelig utseende (noe Han sikkert ikke hadde, for da hadde alle damene i hele Israle vilt hatt Ham..og det hadde jo ikke funke..he...ehm..ja..) Men, fordi han lyste godhet, kjærlighet, tilgivelse og trygget...Det er det jeg tror som sitter igjen etter søndagsskole bildene av Jesus som den vakreste av de vakkre...ikke ansiktet, men den Han egentlig er. Gud's sønn...oh man, jeg gleder meg til å se Deg Jesus!

Psykolog...i say WHAT?

Idag på skolen fikk vi vite at ei i klassen ville bli lagt inn på psykriatisk klinikk. What?

Bare for å avklare, hun var ikke "forvirra nok" til å bli lagt inn, og jeg syns det er BRA! Da ei annen i klassen min fortallte at hun skulle begynne å gå til psykolog pga. en onkel som hadde dødd for noen år siden, så ble jeg så utrolig trist. Ikke egentlig pga. at onkelen var død, selv om det var trist nok i seg selv. Men jeg kjente jeg fikk en trang til å holde rundt henne og ikke slippe. Jeg ville være der for henne, snakke med henne, prøve å forstå, ville at hun skulle ta alt ut på meg. Hvorfor skulle hun behøve å gå til psykolog når vi var her, vennene hennes, vi som brydd oss, ikke en eller annen person som hun ikke kjenner!?

I det siste året har jeg hatt et utrolig stort behov for å snakke med folk. Det har vært mange samtaler, mange gode, flere triste. Jeg har blitt oppmerksom på så utrolig mange "lytte personer", og de er så vilt gode å ha!

På en periode av to månder snakket jeg med tre personer som lurte på om jeg noen gang hadde vurdert å gå til psykolog...WHAT?
Jeg tror aldri jeg har følt meg så fornærmet, så målløs som den første gangen. Folk som går til psykologer er jo syke i hodet!! Eller hva?

Jeg tenkte utrolig mye på dette, men la det fra meg. Jeg skulle søren ikke åpne meg, dele noen av de mest dype tankene mine, med en person som ikke hører på meg av kjærlighet, som egentlig ikke bryr seg , men bare graver inni hodet mitt for å finne hva som feilet meg! NO WAY! Jeg la tankene fra meg, helt til person nr. to nevte det. Jeg reagerte helt likt som første gang. Følte meg så utrolig dust, og fant ikke ord til å "forsvare meg".

Jeg MÅTTE si dette til noen, for ellers ble jeg helt gal..ehm..kremt...og jeg snakket med Eilin litt om det, da den tredje personen bare noen dager senere nevnte det igjen. Denne gangen ble jeg nestn litt sint.

Hvorfor skal psykolog og alt det innebærer være så utrolig tabu? Vi på media har ikke psykologi timer, og jeg hører ALDRI noen snakke om at de går til psykolog eller drøfter temaet. Det har fått meg til å tro at alt som har med psykologi å gjøre er sykt. Det er ikke sant!! Jeg må slutte å tenke slik, slutte å reagere så teit på det. Jeg har flere venner som går til psykolog, jeg liker det ikke, men psykologene er jo utdannet, de veit hva de gjør...de hjelper. ÅÅåå at jeg ikke klarer forstå!

Hva om Gud har plasert psykologer i denne verden for Han veit at det er så mye sykt som forvirrer de små hjernene vårs, og for at ikke alle skal bli selvmords-bombe-kanidater, trenger vi psykologer til å hjelpe oss. Og jeg som alltid har trodd det var nok med hjertevarme, vennskap og ekte kjærlighet. NEI! Hør på meg! Jeg er så blind...ååå så blind...